Plan for innhold i 5-årsgruppene

2 Bakgrunn

  • Rammeplan for barnehagen ligger i bunnen for innholdet i denne planen, i tillegg til nyere forskning.

    Rammeplanen konkretiserer hva barnehagepersonalet SKAL ivareta når det gjelder formål, innhold, arbeidsmåter og alle fagområdene.

 

Innholdet i denne planen og idèbanken har et spesielt fokus på språk, fordi utviklingen av språket er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. 

Gjennom språket lærer barn å forstå seg selv og sine omgivelser. Språket bidrar til å forme vår identitet, oppleve fellesskap med andre mennesker og føle tilhørighet i samfunnet. 

Språktilegnelsen er biologisk betinget, og barn er født med en iboende evne til å utvikle og anvende språket. Det er likevel en forutsetning at barn må være i et språklig miljø med gjensidig kommunikasjon og hvor barnets språklige uttrykk tolkes og forsterkes for at de skal tilegne seg en god språkutvikling. 

Språkutviklingen er grunnlaget for utvikling av kognitive ferdigheter og sosial og emosjonell utvikling. Språkarbeid blir dermed et sentralt fokusområde innenfor både barnehage og skole. Begge institusjonene skal gi omsorg og være en støtte i barns lek, læring og danning. Barna skal kunne møte likheter og ulikheter ved de to institusjonene med nysgjerrighet og tillit til egne evner og forutsetninger. Det handler om at de eldste barna i barnehagen skal møte et innhold i barnehagen som gir de et godt grunnlag for å begynne på skolen.

Språkløyper er en nettressurs utviklet av Lesesenteret i Stavanger, og brukes både i barnehager og i skolene i Lillehammer. Det anbefales derfor at systematisk bruk av Språkløyper benyttes som kompetanseheving i personalgruppene (www.sprakloyper.no ).

I følge Språkveilederen skal en 5-åring kunne

  • Forstå det meste som blir sagt.
  • Følge kompliserte oppfordringer-forstå gradbøying av en del adjektiv.
  • Klassifisere i overbegreper som mat, dyr, klær osv.
  • Forklare ords mening (f.eks. «hva er å sove?»)
  • Fortelle om egne erfaringer i nåtid og fortid på en forståelig måte
  • Bruke rundt 4000 ord aktivt.
  • Eksperimentere med skriftspråket i noen grad.

   (Espenakk m. fl., 2007)

I arbeidet med dette skal barnehagene

  • Ha ansatte som deltar i barns lek og stimulerer til utvikling uten å ta over eller styre lek som barn har tatt initiativ til. Lek skal være lystbetont, gi glede, humor og engasjement. Leken er barnas fremste læringsarena. Lek ledet av voksne skal være på barns premisser og ikke bære preg av skole.
  • Bruke begrepskart for å visualisere temaer med bilder i barnehøyde på veggene. Dette øker fokus, og bevisstheten på å bruke presise ord og begreper hos de voksne, og legger til rette for repetisjon og spontane samtaler for barna. Se eksempel på begrepskart s.10.
  • Generelt ha stort fokus på begrepslæring. Økt bevissthet på presis begrepsbruk hos de voksne, samt samtaler med undring rundt ord og begreper i daglige situasjoner. Dette legger til rette for økt ordforråd hos barna. Barna må møte samme ord i mange ulike kontekster for å danne seg begreper.
  • I stor grad legge til rette for samtaler der barna får stor plass, og oppfordres til å være språklig aktive. Barn trenger øvelse i turveksling, å lytte til andre, resonere og det å gjøre rede for egne opplevelser og meninger. Dette må det jobbes bevisst med i barnehagene. Hvordan kan de i større grad legge til rette for samtaler i hverdagssituasjonene?
  • Dele barnegruppene så ofte og mye som mulig. I små grupper blir du bedre kjent med barna, det er lettere å få til samtaler, og du kan i større grad tilrettelegge for det enkelte barn. Barna blir i større grad sett og møtt og har bedre mulighet til å oppleve at de har noe å bidra med inn i gruppa.
  • Gi barna nyanserte begreper for følelser. Barn med flere nyanserte begreper for følelser, kan lettere forstå seg selv og andre. Voksne som er gode på å gjenkjenne og anerkjenne ulike følelser, sette ord på følelsene, og møte barna med anerkjennelse, er trygge omsorgspersoner for barna. Barna opplever å bli sett og forstått. Voksne må klare å regulere egne følelser for å kunne lære barna det samme.
  • Bruke kartleggingsverktøyene TRAS og/eller Alle Med når personalet er usikre på barns språkutvikling eller sosiale samspill.

 

Overgangsobjekter

Innhold som skal være felles for alle barnehager og skoler, og som skal fungere som overgangsobjekter ift. sammenhengen barnehage-skole er

De tre eventyrene: Gullhår og de tre bjørnene, Geitekillingen som kunne telle til ti, Skinnvotten.

  • Språkleker.
  • Begrepskart.
  • Lek med matematiske begreper.

 

Hvordan det jobbes med overgangsobjektene er opp til den enkelte barnehage – jfr. metodefriheten. 

Det vil også bli gitt tilbud om kompetanseheving i hht felles kompetanseplan.  De oppsatte eventyrene er et utgangspunkt. Ett av eventyrene byttes ut hvert år, slik at også nyere og andre typer eventyr vil være felles overgangsobjekter utover i planperioden. Det kan etter hvert føyes til flere overgangsobjekter som f.eks. rim/regler og regelleker. Dette avtales på årlige samarbeidsmøter mellom barnehage og skole på våren og gjelder for kommende barnehageår.

Hvordan barnehagen skal jobbe med disse overgangsobjektene og fokusområdene skal synliggjøres i barnehagens progresjonsplan/årsplan.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

(Alle bilder i denne planen er publisert med samtykke fra foreldre/foresatte, eller er offentlig tilgjengelige.)