Seksjonering av eiendom

Førstegangsseksjonering er å dele opp én eller flere bygninger i eierseksjoner, slik at flere kan eie hver sin del av bygningsmassen. Du kan søke om førstegangsseksjonering selv, og du trenger ikke fagkunnskap for å søke.

Seksjonering egner seg for

• oppdeling av boligblokker eller rekkehus
• horisontaldelte to- og firemannsboliger
• næringsbygg i flere etasjer med forskjellige brukere av etasjene, for eksempel både leiligheter, kontorer og butikklokaler

En eierseksjon består av en sameieandel i eiendommen (alt som er felles) og en enerett til å bruke en bestemt del av eiendommen, det vil si bruksenheten.

Slik søker du

Når du skal seksjonere en eiendom må du fylle ut en seksjoneringssøknad.

Søk om seksjonering (PDF, 3 MB)

Se veiledning til utfylling av søknadsskjema for seksjonering.

Du sender søknaden til oss på e-post: postmottak@lillehammer.kommune.no 
eller per post til adresse:

Lillehammer kommune
Oppmåling
Postboks 986
2626 Lillehammer

Dersom andre enn eiendommens eiere opptrer som søker må det framlegges skriftlig fullmakt fra eierne. Se informasjon fra Kartverket om fullmakt.

Dokumentasjon til søknad

I tillegg til søknaden må du også sende oss dette:

• Situasjonskart over eiendommen som viser eiendomsgrenser og bebyggelse på eiendommen. Se vår samleside for kart for å lage et situasjonskart.
• Plantegninger over etasjene i bygningen, inkludert kjeller og loft. På tegningene skal bruksenhetens arealer og avgrensinger, forslag til seksjonsnummer og bruken av de enkelte rom angis tydelig. Vi kan hjelpe med å dele inn i seksjoner hvis du ønsker det.
• Sameiets vedtekter. Disse skal bare følge med begjæringen og skal ikke tinglyses.
• Tinglysingssperre. Har du en urådighet tinglyst på eiendommen, må den som står som eier av denne samtykke til søknaden. Hvis du er usikker på om du har dette kan du kontakte Kartverket, eller kontrollere grunnboken selv, 
• Er dere er flere eiere av eiendommen og eierandelene deres er de samme før og etter seksjoneringen, kan dere fordele seksjonene mellom dere i forbindelse med seksjoneringen. Fyll i tilfelle ut og legg ved skjemaet Fordeling av sameieandeler ved seksjonering på Kartverket sine nettsider.

Deretter behandler vi seksjoneringssaken og oppdaterer matrikkelen. Etter behandlingen sender vi en melding til tinglysingen for å opprette separate grunnboksblader for hvert seksjonsnummer.

Reseksjonering er å endre en allerede seksjonert eiendom. Dersom du ønsker å endre en seksjonert eiendom må du søke om reseksjonering.

Hvem kan søke om reseksjonering?

• Seksjonens eier kan søke om reseksjonering
• Hvis flere seksjoner blir påvirket, må alle berørte eiere signere og sende felles søknad
• Hvis fellesarealer eller nye seksjoner er involvert, må sameiet samtykke før endringene kan skje

Slik søker du

Når du skal reseksjonere en eiendom må du fylle ut en søknad om reseksjonering.

Fyll ut søknad om reseksjonering  (PDF, 3 MB) (PDF, 899 kB)

Se veiledning til utfylling av søknadsskjema for reseksjonering.

Du sender søknaden til oss på e-post: postmottak@lillehammer.kommune.no 
eller per post til adresse:

Lillehammer kommune
Byggesak
Postboks 986
2626 Lillehammer

Dersom andre enn eiendommens eiere opptrer som søker må det framlegges skriftlig fullmakt fra eierne. Se informasjon fra Kartverket om fullmakt.

Dokumentasjon til søknad

I tillegg til søknaden må du også sende oss dette:

• Situasjonskart over eiendommen som viser eiendomsgrenser og bebyggelse på eiendommen. Se vår samleside for kart for å lage et situasjonskart.
• Plantegninger for seksjonene som skal bli endret. Plantegningene må vise markeringen/avgrensningen av de ulike seksjonene, etasjeplan, informasjon om hva de ulike rommene skal brukes til (for eksempel kjøkken, bad), og seksjonsnummer. Plantegningene må være markert med eiendommens adresse og eiendommens gårdsnummer og bruksnummer.
• Kopi av eksisterende seksjoneringsdokumenter. Ved reseksjonering av et eierseksjonssameie må du legge ved kopi av eksisterende tinglyst seksjoneringssøknad, tinglyst kart og tinglyste plantegninger. Du kan bestille eksisterende tinglyste seksjoneringsdokumenter hos Kartverket.
• Samtykke fra panthaver/urådighetshaver. Hvis det er tinglyst pant eller urådighet i seksjonen som endres, må den som eier pantet eller urådigheten samtykke til reseksjoneringen. Samtykket må ha original signatur. Du kan finne ut av om det er registrert pant eller urådighet i seksjonen ved å kontakte Kartverket eller ved å se opplysninger i grunnboken på seeiendom.no.

Deretter behandler vi seksjoneringssaken og oppdaterer matrikkelen. Etter behandlingen sender vi en melding til tinglysingen for å opprette separate grunnbokblader for hvert seksjonsnummer.

Signatur og fullmakt

Alle registrerte eiere (hjemmelshavere) til seksjonene som blir endret, må signere søknaden i punkt 11. Hvis det skjer endringer i fellesarealer til et sameie, må styret signere i punkt 11 på vegne av sameiet.

Hvis en annen enn hjemmelshaver signerer i skjemaet, må du legge ved en original fullmakt. Se hva fullmakten skal inneholde (PDF, 157 kB).

Dersom fullmakten som blir sendt inn sammen med søknaden er en kopi av en original fullmakt, må den være stemplet «rett kopi bekreftet» og bekreftelse på at fullmakten fortsatt gjelder. Bekreftelsen må være signert på samme dato som signaturen i søknaden, eller senere.

Dokumentavgift

Dersom sameiebrøken blir endret i reseksjoneringen, blir det ansett som å ha skjedd en verdioverføring mellom sameierne. Dette utløser et krav om å betale dokumentavgift. Avgiften utgjør 2,5 prosent av salgsverdien av det som blir overført.

Kommunens rett til å kreve reseksjonering

Dersom en eiendom er seksjonert før den var ferdig utbygd og det viser seg at det er avvik av betydning mellom de seksjonerte og de ferdige bruksenhetene, kan kommunen pålegge de berørte seksjonseierne å reseksjonere. Det samme gjelder dersom to eller flere bruksenheter ikke er blitt bygd ut og dersom eiendom/bruksenhet endrer formål fra bolig til næring eller motsatt. 

Kommunen skal da gi en frist for å søke om reseksjonering. Dersom pålegget ikke blir etterkommet innen fristen, kan kommunen ilegge tvangsmulkt.

Dersom du ønsker å ha permanent oppdeling av felles utendørsområder i sameiet, må du søke om dette samtidig med søknaden om seksjonering eller reseksjonering. De fordelte utearealene vil da tilhøre de ulike seksjonene, og kan ikke bli endret uten samtykke fra den eller de som eier seksjonene.

Forutsetninger og krav

I utgangspunktet står du fritt til å fordele utearealet slik du selv vil. Det er imidlertid to vilkår som må være oppfylt:

• Alle som eier en seksjon skal beholde muligheten til å komme frem til egen seksjon fra fellesarealet.
• Utearealer som er vedtatt som fellesarealer i byggetillatelse eller reguleringsplan, kan ikke bli fordelt til enkelte seksjoner. Disse må fortsatt være fellesarealer. 

Tilleggsareal i grunn – Bokstav G

Når du seksjonerer uteareal, vil arealene bli tinglyst som tilleggsarealer til seksjonene, som betyr at seksjonene får eksklusiv enerett til bruk av arealet. Uteareal kan kun seksjoneres som tilleggsareal i grunn (TG) til seksjonene. Et uteareal alene kan ikke være en egen seksjon med eget seksjonsnummer.

Slik søker du

Om du ønsker å seksjonere utearealet må du bestille en oppmålingsforretning for dette området, i henhold til matrikkelloven.

Søk om oppmålingsforretning