Drikkevannet i Lillehammer

Av og til må vannet kokes. Det kan skyldes at det er oppdaget bakterier eller andre avvik i en vannprøve, eller at det har vært et ledningsbrudd som gjør at muligheten for forurensing av vannet er til stede. Kokevarsel sendes da ut til berørte husstander via SMS-varsel. 

I forbindelse med kokevarsel blir vannet rutinemessig klorert.

Ved mottatt kokevarsel skal alt drikkevann kokes inntil ny beskjed blir gitt. For mer informasjon og konkrete råd, se Folkehelseinstituttets sider.

Les også hva bakteriologiske drikkevannsanalyser forteller hos Folkehelseinstituttet.

Misfarget vann i Lillehammer kommune skyldes mangan fra vannkilden. Det er ikke farlig eller skadelig å drikke misfarget vann, men det anbefales heller ikke. Man bør unngå å benytte oppvaskmaskin, vaskemaskin og andre maskiner som bruker vann når vannet er misfarget.

Mangan felles lett ut og legger seg som belegg på ledningsveggene. Når du får misfarget vann i springen, skyldes det at deler at dette belegget har løsnet. 

 Misfarget vann kan oppstå uten påviselig årsak, men som oftest forårsakes brunt vann av følgende hendelser:

• Unormalt stort vannuttak, for eksempel ved brann eller ved mye hagevanning på varme sommerdager
• Brå endringer i vannhastighet eller at vannstrømmen snur, for eksempel som en følge av ledningsbrudd
• Private stikkledninger som tas i bruk etter at de har stått ubrukt over en periode, for eksempel etter en ferie
• Planlagt vedlikeholdsarbeid, for eksempel rengjøring/spyling av ledningsnettet

Ved planlagte hendelser sendes det alltid ut melding i forkant om at vannet kan bli misfarget. Varsel sendes da som SMS, og i tillegg legges alle driftsmeldinger ut under innbyggervarslinger.

Ved hendelser som ikke er varslet, kan man være uheldig og få skader på klesvasken. Ta da kontakt med oss på forvaltningva@lillehammer.kommune.no.

Når du mottar forhåndsvarsel, bør du tappe opp nødvendig forbruksvann før arbeidene starter, slik at vannforbruk fra husets kraner kan minimeres. Dersom kranene benyttes samtidig som vi jobber på ledningsnettet, er du mer utsatt for å få grumsete vann inn i huset. Misfarget vann kan også forekomme etter at arbeidene er avsluttet.

Et generelt råd ved misfarget vann er å åpne kaldtvannskrana og la det renne, slik at inntaksledningen blir spylt ren. Benytt helst første tappested etter hovedstoppekran eller laveste kran i huset. Eventuelle siler i kranene bør fjernes mens spylingen pågår. La vannet renne til det blir klart.

I mai 2022 ble Lillehammer vannverk Hovemoen tatt i bruk. Vannverket har manganrenseanlegg og utfordringene med misfarget vann er allerede avtagende og vil etter hvert bli borte.

Et vannverk er et avansert prosessanlegg som er dyrt å drifte, og det benyttes energikrevende pumper for å bringe vannet fra vannverket gjennom et langt ledningsnett og ut til din vannkran. Det er viktig å ha fokus på vannforbruket siden dette direkte påvirker kostnadsnivået, og av den grunn også vann- og avløpsgebyrene.

Normalt varierer mengde produsert vann i Lillehammer vannverk per måned fra normalt 10-11 000 m3/døgn og opp til 12-14 000 m3/døgn på varme sommerdager med mye hagevanning.

Vannverket må kunne håndtere maksforbruk av vann i en enkelt time eller en dag, og samtidig ta høyde for lekkasjetap i ledningsnettet. Lillehammer er en kommune i vekst, noe som også påvirker vannforbruket.

Vannforbruket har gått ned de siste årene, selv om antall innbyggere i kommunen har økt. Årsaken til dette er sammensatt, men en vesentlig grunn er systematisk jobbing over mange år for å få redusert lekkasjer i ledningene.

I norske vannledningsnett går normalt 25-50 % av vannet som produseres i vannverkene tapt på veg ut til abonnentene, og dette skyldes lekkasjer både på kommunale ledninger og på private stikkledninger. I Lillehammer har lekkasjeandelen tidligere vært beregnet til 40-45 % av samlet vannproduksjon. I 2019 ble lekkasjeandelen estimert til ca. 24-30 %. Målet er å redusere lekkasjeandelen til 20 % innen 2030.

Er det sannsynlig at en atomhendelse vil føre til uakseptabel helserisiko på grunn av radioaktive stoffer i drikkevann fra norske vannverk?

I WHOs rapport om radioaktivitet i drikkevann vurderes det som svært lite sannsynlig at radioaktive stoffer i drikkevann vil utgjøre en langsiktig helserisiko etter en atomhendelse, på grunn av fortynningseffekten.

I Norge viste undersøkelsene utført etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 at drikkevann fra overflatekilder ble lite påvirket av det radioaktive nedfallet, og bare kortvarig. Alle grunnvannsprøver viste svært lave verdier. Det var behov for tiltak i enkelte matvarer fra landbruk og utmark, men ikke fra drikkevann. Et viktig unntak var cisternevann, som er svært utsatt for å få høye konsentrasjoner, og myndighetene ga råd om å ikke drikke slikt vann.

Mer om drikkevann og mulig påvirkning ved en atomhendelse kan du lese om på Norsk Vann sine sider.