Å holde kontakten. Sjekke nettbanken. Kjøpe billetter. Å finne fram. Vi tenker kanskje ikke over alt vi bruker internett til i hverdagen. Men den dagen nettet ikke virker, merker vi det.
– Konsekvensene kan bli store når nettet ikke fungerer, sier Tore Kamfjord, fagdirektør for egenberedskap i direktoratet for samfunssikkerhet og beredskap (DSB).
Myndighetene anbefaler at nordmenn er forberedt på å dekke sine grunnleggende behov i én uke ved en krise.
– Mange tar kanskje for gitt at de kan kommunisere digitalt, sier Kamfjord.
Se for deg dette scenariet
Hva hadde du gjort om strømmen plutselig gikk, og deretter mistet du mobilsignalet? Internett sluttet å fungere og TV-skjermen gikk i svart.
Først kan det jo nesten være litt hyggelig, hvor stearinlysene blir tent og kanskje fyrer du litt i peisen. Men etter hvert som timene går kommer alvoret snikende. Kanskje det blir kaldt, eller du lurer på hva som skjer - uten å få svar fra internett. Eller hva hvis det skjer en ulykke eller et uhell, og du trenger å komme i kontakt med nødetatene - uten mobildekning?
Se rådene fra DSB for å forberede deg på at internett og mobilnett ikke fungerer:
- Finn ut hvordan kommunen informerer. Se hvilke informasjonspunkt vi har i Lillehammer.
- Være en beredskapsvenn for familie, venner og naboer
- Skaff en DAB-radio
- Lad opp batteribank og utstyr
- Vurder å ha abonnement på ulike mobilnett
- Finn ut hvordan du kan kommunisere over internett
- Sjekk om kommunen har forsterket mobilnett
Les mer om disse rådene på dsb.no.
Mye kan skje
Det er mye som kan skje, som kan føre til at du har behov for et beredskapslager og andre nyttige ting.
For eksempel kan strømbrudd føre til at vannet i springen, kloakksystemet, medisinsk utstyr, lading av elbil, betalingsløsninger, internett, mobiltelefon, radio, kjøleskap og mulighet for matlaging ikke fungerer som normalt.
Det kan også skje andre hendelser. Det kan for eksempel være et kokevarsel, hvor du ikke kunne bruke vannet uten å koke det først. Da kan det være fint å ha litt i bakhånd.
Egenberedskap handler om å være forberedt på slike situasjoner.
Sjekkliste for din egenberedskap
Lurer du på hva du bør forberede og ha i bakhånd? Listen til DSB er et godt utgangspunkt på ting som er lurt å ha hjemme.
Du kan også laste ned sjekklisten og skrive den ut. (PDF, 508 kB)
- Rent drikkevann lagret på kanner eller flasker.
- Mat som tåler lagring i romtemperatur.
- Grill, kokeapparat eller stormkjøkken.
- Varme klær, pledd, dyner og soveposer.
- Fyrstikker og stearinlys.
- Ved hvis du har vedovn eller peis.
- Gass- eller parafinovn som er beregnet for innendørs bruk er et alternativ til vedfyring.
- Avtale om overnatting hvis du ikke har alternativ oppvarming.
- Lommelykter eller hodelykter som går på batterier, sveiv eller solceller.
- DAB-radio som går på batterier, sveiv eller solceller.
- Legemidler og førstehjelpsutstyr.
- Jodtabletter (gjelder barn og voksne under 40 år, gravide og ammende).
- Hygieneartikler som våtservietter, håndsprit, bleier, dopapir og menstruasjonsprodukter.
- Batterier og ladet batteribank.
- Litt kontanter og flere betalingskort.
- Mat og vann til kjæledyr.
- Liste på papir med viktige telefonnummer som for eksempel nødnummer, legevakt, veterinær, familie, venner og naboer.
Husk at familie, venner og naboer kan samarbeide om egenberedskap.
Om egenberedskapsuka
Egenberedskapsuka arrangeres hvert år. Det er en landsdekkende kampanje som gjennomføres av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), i samarbeid med kommuner over hele landet.
Målet er å gjøre deg mer robust og i bedre stand til å håndtere kriser og uventede hendelser.
Er du forberedt hvis noe skulle skje? Planlegg din egenberedskap på dsb.no