Deling og endring av eiendom

Ved søknad i tråd med gjeldende reguleringsplan må du spesifisere hvilke parseller som søkes fradelt (benevnelse hentes fra plan). 

Du kan søke om fradeling av flere parseller i samme søknad. Det vil bli opprettet en sak per parsell. 

Dersom det foreligger særlige grunner, jf. matrikkelforskrift § 25, kan du søke om opprettelse av nye matrikkelenheter uten fullført oppmålingsforretning jf. matrikkelloven § 6 (kryss av for alternativ 3 i rubrikk 4 på skjemaet «Krav om matrikulering, herunder rekvisisjon av oppmålingsforretning»). 

Opprettelse av nye matrikkelenheter uten fullført oppmålingsforretning krever tilleggssøknad hvor det dokumenteres at vilkår i matrikkelforskrift § 25 er oppfylt. Data på nytt grenseforløp skal sendes Lillehammer kommune. 

Oppmålingsforretning uten oppmøte i marka kan være aktuelt, dersom det dreier seg om merking av juridisk bindende grenser som ikke skal påvises av partene. 

Ved fortetting er det flere hensyn som skal ivaretas. Før søknad sendes bør følgende undersøkes: 

• Er kravet til minste tomtestørrelse oppfylt? (600 m2 for enebolig, 800 m2 for tomannsbolig) 
• Kan deling gjennomføres uten at tillatt utnyttelsesgrad for avgivende eiendom overstiges? 
• Er tiltaket tilpasset strøkets karakter? 

Gjeldende plangrunnlag finnes i kommunens karttjeneste.

I karttjenesten kan du også finne arealet for din eiendom oppgitt på følgende måte: 

• Beregnet areal: Areal beregnet ut ifra flate i kart. 
• Oppgitt areal: Areal registrert ved opprettelse av eiendommen (ikke oppdatert) 
• Heltrukne grenselinjer = god nøyaktighet. Stiplede grenselinjer = dårlig nøyaktighet 

Tomt og utnyttelsesgrad 

Tomt er ikke nødvendigvis det samme som eiendommens areal. Tomt er den delen av eiendom som i reguleringsplan eller bebyggelsesplan er avsatt til byggeområde for bolig. Det er dette arealet som skal legges til grunn for beregning av %-BYA, jf. TEK 17, § 5-8. 

Det er viktig å merke seg at det arealet man får oppgitt ved henvendelse til kommunen, eller det arealet som er oppgitt i målebrev, er areal av hele eiendommen. Dette arealet omfatter også de deler av eiendommen som eventuelt er regulert til annet formål enn byggeområde for bolig. Eksempelvis kan deler av eiendommen være regulert til veiareal. Før man kan beregne tomtens utnyttelsesgrad må det defineres hvilket areal (tomt) som skal legges til grunn for beregningen. 

Beregning av netto tomteareal i uregulert område

Der byplanen eller kommuneplanens arealdel ikke skiller på areal avsatt til boligformål og vegareal, defineres tomtearealet der det er naturlig å avgrense tomta mot vegarealet, for eksempel eksisterende mur/gjerde mot veg.

Klikk på bildet for å se større versjon.

Tillatt utnyttelsesgrad for en tomt 

Bebygd areal (BYA) for en tomt er summen av bebygd areal for alle bygninger, bygningsdeler og konstruksjoner over bakken, åpent overbygd areal og nødvendig areal for biloppstillingsplasser på tomten. Bebygd areal på en tomt skrives m2 -BYA og angis i hele tall. Grad av utnytting er definert i byggeteknisk forskrift TEK 17, kapittel 5.

Eksempler på grunnlag for beregning av % - BYA er vist under:

Klikk på bildet for å se større versjon.

Ved søknad om fortetting skal det vedlegges kartutsnitt som viser:

• størrelse på ny og gjenværende tomt 
• tenkt plassering av ny bebyggelse 
• adkomstløsning og eksisterende vann- og avløpsledninger 
• regnestykke som viser utnyttelsesgrad for gjenværende tomt 
• størrelse og kvalitet på uteoppholdsarealer 

Andre aktuelle vedlegg: 

• følgebrev med redegjørelse for støynivå 
• tillatelse til anleggelse av ny, eller utvidet bruk av eksisterende adkomst 
• uttalelser fra andre myndigheter 
• eventuelt dispensasjonsvedtak 

Øvrige forhold som må tas hensyn til ved søknad om fortetting 

Det skal ikke dannes tomter som er uegnet til bebyggelse på grunn av sin størrelse, form eller plassering. Tiltaket må tilpasses områdetype og opprettholde strøkets karakter. 

Dersom tomta er topografisk utfordrende og/eller har dårlige grunnforhold kreves det en geoteknisk vurdering. Det bør også legges ved et terrengsnitt. Hvis eiendommen er utfordrende å bygge på bør det vurderes å søke om deling og byggetillatelse samtidig. Sakene vil da bli behandlet parallelt.

Søknad om fradeling av tilleggsareal til en eksisterende eiendom kan benyttes i de tilfeller hvor rammene for grensejustering overstiges. Søknaden må være i tråd med gjeldende plangrunnlag og tillatt utnyttelsesgrad for avgivende eiendom må opprettholdes. Ved fradeling av tilleggsareal stilles det vilkår om sammenslåing med mottakereiendom.

Ved opprettelse av festegrunn blir et areal på en eksisterende eiendom oppmålt og gitt festenummer. Festegrunn kan etableres som et bestemt areal, eller som punktfeste. Ved punktfeste etableres det ett punkt som skal ligge innenfor bygningskroppen (må være bygning for å kunne bruke punktfeste).

Dersom festekontrakten din gjelder festerett med festenummer, må det søkes om fradeling fra hovedeiendommen og tildeling av eget bruksnummer før du kan innløse festeretten. Hvis det dreier seg om et festeareal, kan dette søkes fradelt i sin helhet. Hvis det dreier seg om et punktfeste er gjeldende praksis at det kan søkes om fradeling av det areal som har blitt varig omdisponert til bolig- eller fritidsformål, begrenset oppad til 1 daa.

Nyttig informasjon om innløsing av festerett finnes på nettsiden til Kartverket.

Når en eiendom skal seksjoneres eller re-seksjoneres, og en eller flere av seksjonene skal ha eksklusiv bruksrett til uteareal, krever matrikkelloven § 6 at utearealet måles opp og kartfestes ved en oppmålingsforretning. Rekvisisjon av slik oppmålingsforretning vedlegges søknad om seksjonering og sendes samlet til byggesaksavdelingen vår. 

Send det per e-post til postmottak@lillehammer.kommune.no eller per post til:

Lillehammer kommune
Byggesak
Postboks 986
2626 Lillehammer

Der uteareal til eierseksjon er entydig fastsatt med koordinater kan oppmålingsforretning avholdes uten oppmøte i marka jf. matrikkelforskriften § 40. Dersom det er behov for å klarlegge sameiets ytre grenser, må det rekvireres klarlegging av eksisterende grense i egen sak.

Matrikkelloven § 5 første ledd bokstav b første punktum definerer anleggseiendom som en bygning eller konstruksjon, eller et avgrenset fysisk volum som er tillatt utbygd, og som er utskilt som egen eiendom. Matrikkelloven § 11 første ledd fjerde punktum slår fast at vedkommende anleggseiendom skal være en selvstendig funksjonell enhet, klart og varig fraskilt den eller de grunneiendommene eller anleggseiendommene den nye anleggseiendommen eventuelt blir skilt fra.

Det følger av matrikkelloven § 15 og matrikkelforskriften § 33 at areal kan overføres til tilgrensede matrikkelenheter uten at arealet blir opprettet som egen matrikkelenhet. 

Ved arealoverføring skjer i prinsippet fradeling, overskjøting og sammenslåing i en og samme operasjon. Arealet som skal overføres må være fritt for den type heftelser som tidligere ble rubrisert som "pengeheftelser", jf. matrikkelloven § 15 og matrikkelforskriften § 33. Dette gjelder uavhengig av om mottakende eiendom er uten heftelser slik at det ikke oppstår noen prioritetskollisjon. De alminnelige reglene om pantefrafall/sletting etter tinglysingsloven § 32 kommer her til anvendelse. I tillegg til saksbehandlingsgebyr og oppmålingsgebyr utløser arealoverføring dokumentavgift til staten. Dette gjelder ikke ved arealoverføring til offentlig veg- og jernbaneformål. 

Erklæring om arealoverføring og egenerklæring om eierskap til offentlig veg- eller jernbanegrunn finnes på hjemmesiden til Kartverket.

Deling av landbrukseiendom blir behandlet av landbrukskontoret i kommunen.

Der delingssøknaden ikke oppfyller plan- og bygningslovens bestemmelser, eller er i strid med gjeldende plangrunnlag, er delingstillatelsen betinget av dispensasjon, se plan- og bygningsloven §§ 19-1 og 19-2. Dersom omsøkte delelinje(r) ikke er i samsvar med gjeldende reguleringsplan må det søkes om dispensasjon. 

Gå til siden vår om dispensasjon.