1. Valg og sammensetning
Kommunestyret skal ha 39 medlemmer og velges for fire år av kommunens stemmeberettigede innbyggere.
2. Myndighet og ansvarsområde
Kommunestyret er det øverste besluttende organ i kommunen. Det treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak, jf. kommuneloven § 5-3.
Kommunestyret har det øverste tilsyn med den kommunale forvaltningen og kan forlange enhver sak lagt frem for seg til orientering eller avgjørelse.
Kommunestyret kan omgjøre vedtak truffet av andre folkevalgte organer eller administrasjonen i samme utstrekning som disse kunne omgjøre vedtaket selv.
Prosessene i kommunestyret skal være åpne og inkluderende. Alle kommunestyrets medlemmer skal ha lik tilgang på organisasjonens kompetanse, i tråd med gjeldende lovverk.
3. Forberedelse av saker for kommunestyret
Før en sak legges fram for kommunestyret, skal det som hovedregel foreligge en innstilling fra formannskapet, utvalgene eller kontrollutvalget. Formannskapet har innstillingsrett i alle saker som ikke er tillagt et utvalg eller kontrollutvalget. Ved valg av medlemmer til formannskapet, utvalgene og andre politiske verv, skal innstilling fremmes for kommunestyret av en egen nedsatt valgnemnd. Unntak gjelder for de valg som gjøres direkte i det konstituerende møtet.
4. Praktiske bestemmelser
Kommunestyret holder møte i alminnelighet én gang hver måned, og ellers når det selv bestemmer det, når ordføreren finner det nødvendig eller når minst 1/3 av medlemmene krever det.
I kommunestyremøtene skal varaordfører sitte ved siden av ordføreren.
Kommunestyremøtene som avvikles på rådhuset, overføres via web-TV og kan følges på kommunens nettsider.
5. Åpen halvtime
Det innføres åpen halvtime i forbindelse med kommunestyremøter. Det utarbeides nærmere retningslinjer for gjennomføringen, herunder i hvor mange kommunestyremøter i løpet av året det skal være slik åpen halvtime.
6. Gruppeledernes rolle
Gruppeleder har ansvar for å holde oversikt over sin egen partigruppe og fungerer som kommunikasjonsledd mellom partigruppen og ordføreren, samt til sekretariatet.
Gruppeleder kan be om gruppemøte for sitt parti under behandlingen av en sak i kommunestyret. Dette kan skje før debatten starter eller før saken tas opp til avstemning.
Ordføreren kan innkalle til gruppeledermøte i forbindelse med kommunestyremøte, eller når ordføreren ellers finner det hensiktsmessig. Regler om møteoffentlighet gjelder også for disse møtene.
7. Kommunedirektørens rolle
Kommunedirektøren har møteplikt i kommunestyret og deltar i møtet med talerett.
I kommunestyremøtene sitter kommunedirektøren ved siden av ordføreren.
Kommunedirektøren har ansvar for at administrative ledere er til stede i kommunestyret, og for å stille tilstrekkelig sekretærhjelp til disposisjon for kommunestyret og øvrige folkevalgte organer. Utover dette kan kommunedirektøren ta med seg fagpersonell når dette vurderes som nødvendig.
Kommunedirektøren skal ikke delta i det politiske ordskiftet i kommunestyret, men har plikt til å klargjøre fakta og misforståelser som måtte oppstå under kommunestyrets behandling.
Videre har kommunedirektøren plikt til å legge fram eventuelle tilleggsopplysninger som er framkommet etter at den administrative saksbehandlingen er avsluttet.
8. Taletid i kommunestyret
Følgende taletider gjelder i Lillehammer kommunestyre:
- Gruppeleder/hovedtalsperson: Maks 5 minutter
- Gruppeledere/hovedtalsperson ved behandling av budsjett og strategi -og økonomiplan: Maks 7 minutter
- Andre medlemmer, 1. gangs innlegg: Maks 5 minutter
- 2. gangs innlegg: Maks 3 minutter
- Replikk, per representant: Maks 1 minutt
- Svar på replikk: Maks 2 minutter
Ordfører spør ved innledning til debatten om noen av organets medlemmer vil ha ordet i saken. Talerne får ordet i den rekkefølge de ber om det. Ber flere om ordet samtidig, avgjør ordfører rekkefølgen mellom dem. Gruppeleder eller hovedtalsperson for de enkelte partier, bør få ordet før øvrige medlemmer slipper til.
Kommunestyret kan, når antall saker eller møtets lengde tilsier det, vedta kortere taletid enn reglementet tilsier. Ved behandling av forslag om å redusere taletiden eller om å avslutte ordskiftet, har kommunestyremedlemmene rett til å ta ordet én gang, med maksimalt 1 minutts taletid.
Det kan gis anledning til replikkordskifte etter innlegg av gruppeleder eller den som har hovedinnlegget for hver enkelt partigruppe. Det samme gjelder etter eventuelt innlegg av ordfører. Replikkordskiftet er begrenset til 5 minutter for den enkelte sak og maksimalt 1 minutt for hver taler. Når en replikk er fremført, skal det gis anledning til å svare på replikken. Dersom tiden for replikkordskiftet er utløpt, begrenses slikt svar til 1 minutt.
Dersom ordføreren vil ta del i ordskiftet med innlegg, skal ledelsen av kommunestyremøtet overlates til varaordfører.
9. Spørsmål og interpellasjoner
Spørsmål
Alle medlemmer av kommunestyret kan stille spørsmål til lederen, også om saker som ikke står på sakslisten, jf. kommuneloven § 11-2 fjerde ledd.
Spørsmål som skal besvares i et kommunestyremøte stilles som hovedregel i form av en interpellasjon eller et grunngitt spørsmål (se nærmere redegjørelse nedenfor). Spørsmål kan også stilles muntlig i møtet. Dette gjelder både spørsmål til saker på sakslisten og til saker som ikke står på sakslisten. Slike spørsmål skal være kortfattet. Spørsmål som krever nærmere undersøkelser, eller som er innkommet kort tid før eller i selve møtet, kan ikke forventes å bli utfyllende besvart i møtet. Leder avgjør om spørsmålet skal besvares i møtet, eller i et senere møte.
Grunngitte spørsmål
Grunngitte spørsmål skal gjelde konkrete forhold og sendes skriftlig til ordfører senest 8 dager før kommunestyremøtet. Spørsmålet sendes ut sammen med sakslisten til møtet og blir behandlet først i møtet.
Det åpnes ikke for debatt under behandlingen av grunngitte spørsmål. Spørreren har adgang til å be om ordet for oppklarende spørsmål.
Dersom flere medlemmer står bak et spørsmål, skal det angis en hovedspørsmålsstiller. Det er bare hovedspørsmålsstiller som har anledning til å be om ordet for oppklarende spørsmål. Har hovedspørsmålsstiller forfall fra det aktuelle møtet, kan denne retten tilfalle en av de andre som står bak spørsmålet.
Interpellasjoner
En interpellasjon er en kort, skriftlig forespørsel til ordfører som gjelder et prinsipielt spørsmål.
Behandlingen av en interpellasjon skal i utgangspunktet ikke føre til at det treffes et vedtak, uttalelse eller annen avgjørelse som krever en avstemning.
En interpellasjon skal være meddelt ordfører senest 8 dager før et kommunestyremøte, slik at den kan sendes ut sammen med sakslisten. Interpellasjoner besvares i kommunestyremøtet - etter eventuelle grunngitte spørsmål.
Når interpellasjonen skal behandles, får interpellanten selv anledning til å lese opp interpellasjonen. Ordføreren svarer, og kommunestyrets medlemmer kan be om ordet til debatten. Taletiden er begrenset til 2 minutter. Interpellanten og ordføreren kan få ordet to ganger, mens øvrige medlemmer av kommunestyret kan få ordet én gang. Behandlingen av en enkelt interpellasjon skal totalt ikke overstige 30 minutter.
Fremsatte interpellasjoner som inneholder forslag til vedtak kommunestyret skal ta stilling til, behandles etter reglene om å få en sak på sakslisten. I slike tilfeller gjelder reglene i kommuneloven § 11-3 første ledd om at en sak skal settes på sakslisten hvis minst 1/3 av organets medlemmer krever det.
Ved eventuelle forslag til vedtak som fremmes under møtets behandling av en interpellasjon, gjelder kommuneloven § 11-3 femte ledd. Behandling av en slik sak kan bare skje hvis ikke møteleder eller 1/3 av kommunestyrets møtende medlemmer motsetter seg dette. Retten som møteleder eller 1/3 av organet har til å avskjære behandlingen av en sak, gjelder bare realitetsvedtak og ikke vedtak om hvordan videre behandling av saken skal foregå. Et flertall i kommunestyret kan vedta hvordan interpellasjonen - og eventuelle forslag som er fremmet i forbindelse med behandlingen - skal følges opp videre.