Flom, overvann og vassdrag

Flom og store mengder nedbør vil prege hvordan samfunnet planlegger arealbruk og vedlikehold framover. Noe av dette arbeidet er det hver grunneier som har ansvar for, og noe har kommunen og andre offentlige tjenester ansvaret for.

Innhold på denne siden:

Grunneiers ansvar

Hver grunneier har hovedansvaret for å sikre seg selv og sin eiendom mot naturskade. Du er grunneier både om du er næringsdrivende som eier store områder og om du er privatperson som eier din egen boligtomt. Som en del av dette ansvaret må grunneiere også planlegge for store vannmengder og hva som skal til for å holde eiendommen trygg. Alle grunneiere bør derfor:

holde bekkekantene fri for hageavfall og annet avfall
rydde bekkeløpet for kvist og brask
la naturlig vegetasjon fra skråning mot bekk stå
fjerne enkelttrær som kan bli tatt ved eventuell flom
ikke bygge eller sette opp installasjoner i bekk eller bekkekant
ikke fylle jord, stein eller annen masse i bekkeløp eller skråning mot bekk
vurdere om det som plasseres i nærheten av bekk kan bli tatt ved eventuell flom
ikke iverksette egne flomsikringstiltak uten tillatelse fra kommunen
melde fra til kommunen dersom en har kunnskap om steder som kan føre til oppdemming eller utgraving
ta kontakt med kommunen dersom det er noe som er uklart

Overvannshåndtering i plan- og byggesaker

Overvannshåndtering skal være en del av alle plan- og byggesaker. Det er viktig at det tidlig i prosessen blir satt av tilstrekkelige arealer til lokal overvannshåndtering.

Bestemmelser og retningslinjer, samt sjekklister for plan-og byggesaker som kan benyttes finnes i overvannsplanens kapittel 9 (PDF, 12 MB).

Kommunens arbeid for å håndtere overvann og forebygge flomskader

Kommunen eier mye grunn, og har grunneierens ansvar på disse områdene. I tillegg har kommunen ansvar for kommunale broer og rør som ligger under kommunale veier. Kommunen har også ansvar for tilsyn på flomsikringsanlegg der NVE har gitt støtte til flomsikringen.

Overvann

Gode løsninger for å håndtere store mengder vann er en viktig del av all arealplanlegging og alle byggeprosjekter. I utgangspunktet skal alle prosjekter håndtere overvann på sitt eget areal, også i perioder med særlig mye nedbør.

Retningslinjer for planlegging og håndtering av overvann er samlet i temaplan for overvann, som er forankret i hovedplan for vann og avløp.

Tiltak for å forebygge flomskader

Lillehammer kommune har vært rammet av flere episoder med flom i mindre vassdrag. For å motvirke og forebygge fremtidige flomskader har Lillehammer kommune igangsatt et prosjekt som skal avklare og koordinere tiltak i vassdragene.

Prosjektet omfatter i hovedsak de bynære vassdragene Bæla, Skurva, Lundebekken og Åretta med sidebekker. Målet har vært å utarbeide tiltaksplaner for disse vassdragene. Tiltaksplanene skal legges til grunn for prioritering av tiltak. Du kan lese mer om de planlagte sikringstiltakene nedenfor.

Sikringstiltak for Bæla

Bæla har sitt utspring i skogsområder nord og nordøst for Lillehammer by. Intens nedbør i juli 2014 førte til omfattende erosjon og massetransport i vassdraget. Ved en bru i nedre deler av Turthaugvegen tok Bæla nytt løp og inn i bebyggelse i øvre deler av Kringsjåvegen. Dette resulterte i betydelige skader på bebyggelse og infrastruktur. I tillegg tok vannmasser veg inn i tilgrensende nedbørfelt for Lundebekken, noe som medførte oversvømmelser og skader i tilknytning til dette vassdraget.

I tillegg til bebyggelse er det viktig infrastruktur i form av veger og jernbane, høyspenttrasé og VA-ledninger som kan bli skadet i forbindelse med flom. Bæla inngår for øvrig i sikringssonen til Lillehammer vannverk, og forurensning som følge av flom og bruk av maskiner ved opprydning etter flom kan utgjøre en risiko for vannverket.

Lillehammer kommune har fått utarbeidet en tiltaksplan for flomsikringstiltak i Bæla. Tiltaksplanen omfatter området oppstrøms E6 og strekker seg opp til øvre deler av nedbørsfeltet. Tiltaksplanen foreslår flere tiltak som vil kunne bidra til å begrense skader i forbindelse med flom. Tiltak er eksempelvis opprydding og rensk av vassdraget, sikring av de spesielt utsatte lokalitetene ved øvre/privat del av Kringsjåvegen og oppstrøms Gudbrandsdalsvegen, etablering av flere mindre sedimentbasseng og drivgodssperrer og erosjonssikring av utvalgte områder.